Romjulen

Julefeiringen er over og hverdagen er igang. Burde jo prøve å beskrive litt av mitt liv og levnet her nede.... Merker at det er mye enklere å komme ned hit for andre gang. Alle inntrykkene på et slikt sted synker fortere inn når man har opplevd det før. Og det er litt godt, kjenner jeg. For det er mye å fordøye!! For det første er menneskene så ulike oss. De kommer fra ulike stammer,- bantu, masai, hadzabee og datoga. De kler seg i forskjellige fargede kast, og noen av dem har masse smykker på hender og føtter, og øreflipper som henger nesten på skuldrene. De fleste menn har en lang stav i hånden. De er vant til å passe dyrene, og den kan sikkert også brukes til å jage vekk fremmenfolk. Noen har fletter i håret, andre mer velstående har gjerne parykk. Noen smiler tannløst og andre ler veldig når de ser på meg. Det er veldig gøy å se på alle de forskjellige menneskene. Skulle tatt bilder av alle sammen, men jeg er ikke komfortabel med å ta fram et fotoapparat foran fremmede. Jeg hadde jo ikke likt det selv...! Nå i romjula er vi bare en håndfull hvite her på sykehuset, og de innfødte synes det er desto mer morsomt å se og le og kommentere hvor rare vi er :)

Det kommer folk inn portene her på sykehuset i en jevn strøm. De sitter å venter på røntgen, prøvetakninger og operasjoner. Alle pasienter har med seg pårørende, og disse bor i et hus her på plassen. Pårørende koker mat til pasienten og steller dem. I pårørendehuset er det full fyr på alle bålene der de koker ugali som er en maisgrøt som alle spiser, alltid. Det er på en måte veldig stemningsfullt å se på, men det er jo egentlig fryktelig fattigslig og enkelt. Men de klarer seg med lite, og de aller fleste smiler og prøver å være positive.

Det er hyggelig å jobbe med pasientene på Amani ward. Er blitt ganske godt kjent med dem nå. Vi improviserer med glosebok og kroppsspråk og det går som regel bra. Jeg prøver å få dem med å spille volleyball om ettermiddagene og da har vi det gøy. Men i dag oppstod det en språklig svikt, for de trodde jeg skulle møte dem og spille volleyball kl 05!! i dag tidlig. Så flere av dem hadde stått opp og ventet på meg da... Så det er fort gjort å misforstå :) Stakkars!
Har i dag undervist pasientene om depresjon, og etterpå de ansatte om hvordan de skal på best mulig måte hjelpe pasientene i behandlingen. Så er det ballspill i ettermiddag når temperaturen har avtatt litt.
To av pasientene ble skrevet ut fredag, og fikk høre at den ene dro rett ut i landsbyen og drakk. Så mye for de 6 ukene med avvenning og behandling.. Men jeg vet jo så godt at det er sånn det er. Noen klarer det, mens andre deltar kun i behandling fordi at mor, far eller ektefelle vil det. Og da går det stort sett galt etter en stund. Thats life!

I morra er det nyttårsaften. Så, takk for det gamle!! Er vanlig jobbedag først, så er det visst stor feiring i kirken ved midnatt.
GODT NYTTÅR!!

Aud og Karin

Jeg vil gjerne takke mine trofaste venner Aud Siegne og Karin for deres fantastiske julegave! Jeg fikk en kassett som var spilt inn og "redigert" egenhendig av de to. Fikk ikke fatt i kassettspiller før 3.juledag, men bedre sent enn aldri. Og jeg lo så jeg grein da jeg hørte på. Den inneholdt ulike "intervjuer" og hilsener til meg. Takker dere så mye!! I den anledning vier jeg dere to en plass i bildegalleriet mitt!

Juleforberedelser

Her er et bilde fra når jeg og Salome, som jobber på amani ward er ute og henter juletre og skal pynte avdelingen med blomster. Og så er det bilde av forberedelsene til julematen.... Det står nesten alltid en ku eller en gjeit og gresser utenfor her. De ender sin sjebne i dette treet og siden på bordet vårt. Jeg bor i en av dørene bak kjøttet!!

God Jul!

Nå er det alt blitt 2.juledag. Ja, denne jula var litt anderledes enn den jeg de forhenværende 31 jeg har hatt. Dagen begynte kl 10, da jeg gikk til Amani ward. Der hadde vi et lite møte, med juleevangeliet og sang. Guttene som jobber på verkstedet her på Haydom er kjent for sine gode stemmer og svingende hofter, så de var med og tok en svingom for oss. Så var det fest i kirken på området. Den begynte kl 13 og varte til 17.30. Julaften = party-party! Det var stor stemning i salen. De forskjellige avdelingene sang og vrikket. Ganske kult!! vi var mange hundre samlet og det var rimelig høy svettefaktor inne i lokalet. Måtte ut noen ganger for å innhalere frisk luft for å overleve. De feiret også personale som hadde jobbet der i 25 år. Og da ble det helt vilt!! Familie og kolleger overstrømmet dem med gaver. Av sykehuset fikk de takplater i aluminium. En veldig flott gave, for det er dyrt for dem.. Plutselig kom det en med en gjeit på skuldrene. Stakkars gjeit. Rart den ikke døde av sjokk inne i det lokale. Men det var en artig opplevelse. På sørlandet sykehus får man en klokke som ingen vil gå med som takk for jobben etter 25 år. Tror faktisk heller jeg ville likt en gjeit og nye takstein!!

I seks tiden var jeg på julemiddag hos Mama Kari. Der ble det servert ribbe, surkål, pølser, svisker, brun saus og poteter. Til kaffen var det multekrem med multer fra Hardanger! Ikke dårlig!! En koselig kveld med familien Olsen + noen andre norske som jobber her.

Julepynten her nede er et kapittel for seg!! For å si det sånn..design kulene mine kommer til kort her. Her er det glitter og glor, det blinker og flagrer... Amani ward hadde ingen pynt, så jeg dro opp i byen og handlet det jeg fant. Og dere som kjenner meg ville nok ikke tro hva jeg brukte pengene mine på. Men så lenge de liker det er det jo bare gøy.
På julefesten i kirken hadde de hengt opp blinkende lys som spilte en medley av amerikanske julesanger. Lyden lignet skjærende sekkepipe..., og etterhvert som timene gikk ble det mer og mer falskt. Utrolig vittig!!

Det var artig å feire jul på Haydom. Men det er på en måte merkelig, for jeg føler ikke at det har vært ordentlig jul heller, selv om ribba smakte som den skulle. Men jeg hadde lyst til å oppleve en jul borte fra alle de enorme materielle godene vi har hjemme. Det er godt å reflektere litt over alt vi har og alt vi tror at vi trenger, og bare måååå ha. Jeg trenger hvertfall det innimellom. FIkk med meg før jeg dro hjemmefra at finansministeren anbefalte alle i norge å ut og handle litt ekstra nå før jul for å hjelpe økonomien på fote igjen.... Da er det noe galt!! var innom en avis på nettet i dag og så at nordmenn hadde handlet for 2.2 mrd kr en av dagene før jul... Da er det også noe galt...
Hadde kjøpt med en bitte liten dukke fra norge som jeg gav til en liten jente på 3 år som er med sin mor som er pasient på amani ward. Hun passer på den som en smed, leker med den og legger den i esken når hun ikke holder den. Det er veldig rørende å se,- hvor mye en liten bagatell for meg kan bety all verden for henne. Men det er viktig for meg å se det, og å huske det når jeg kommer hjem. Det er så lite som skal til for å glede de som ikke er så heldige som oss. Det er helt flaut å tenke på alt jeg har hjemme, og alt jeg har lyst på, - når jeg møter moren til denne lille jenta som ikke engang eide undertøy da hun ble lagt inn....
Ja, det var dagens refleksjon!

Hansi og Abu

Her har jeg lille AbuBakari på fanget og lille Hansi ved siden av. Disse to ble jeg kjent med sist jeg var her nede. De er morløse og veeeeldig skjønne :)

Halleluja!!

Endelig kom jeg meg inn på bloggen igjen. Det er ikke bredbånd her akkurat, så det er ikke alltid muligheter for internett. Og ikke er jeg god på data heller. Så bildene jeg prøver å få inn, legger seg visst der de vil, og ikke der jeg hadde tenkt... Men så er jeg selvlært da, så jeg er egentlig ganske fornøyd med at jeg får til å skrive i allefall!!
Ja, nå nærmer jula seg med stormskritt. I ti tida i dag satt jeg utenfor rommet og steikte meg i sola, med faktor 15 og julesanger på I-poden. Det var liksom noe som ikke stemte helt :)
Siden sist har dagene tuslet avsted i Afrikansk tempo, altså rolig og bedagelig. Litt likt sørlandsk, kanskje?. Men jeg har allerede vært i Afrika i over to uker.. Var på et marked for noen dager siden. Det ene bildet viser de mange forskjellige teppene/kastene som de innfødte går med. Utrolig fargerikt og fint. Jeg og en nederlandsk jente var de to eneste hvite blant flere hundre mennesker. Det er det som er litt gøy også, at jeg får se det EKTE afrika, og ikke bare turist steder med charter fyll og svensktalende kelnere.

På sykehuset vaskes og pusses det til jul. Det er en konkurranse på avdelingene der de som har det renest og penest vinner en premie, så nå står sykepleierene ute på plassen og skrubber nattbord for harde livet. Synes jeg ser det synet hjemme...
Men julen er en vanskelig tid på sykehuset. De sier at det er flere som ikke overlever denne tiden pga at det er mye ferieavikling. Og det er bare forferdelig trist. Spesielt sier de at det er kritisk på barne og fødeavdelingen.
Har mye tid til refleksjon her nede, og det er viktig også, for det er vanskelig å fordøye mye av det man ser og det som skjer. Og det er vanskelig å se at med enkle grep kunne mye vært endret og gjort bedre, men kulturforskjellene er så store og ulike at det er vanskelig å få til. Må gå i meg selv mange ganger og telle til 10++, når jeg kjenner frustrasjonen stige over ting som glatt blir oversett og neglisjert.

Forresten her en morgenstund hadde jeg undervisning på Sala om "hvordan man som personale skal forholde seg til psykisk syke pasienter" (Det gikk bra, men når sant skal sies sov jeg litt dårlig den natten av nervøsitet... ) Underviste leger, spl og sykepleierstudenter. Det er utrolig viktig å høyne kompetansen blant de ansatte på dette området. Det råder en veldig anderledes holdning her enn det vi er vant til hjemme. Det er vanskelig å forstå, men desto viktigere å peke på...

Håper dere alle har en fin førjulstid. Jeg synes det er lite kommentarer på bloggen min, så nå må dere skjerpe dere.... :)
Det er ikke sååå vanskelig..

Min nye hverdag.

"Det klør, det klør, tiddelibom.
Det er det det gjør, tiddelibom.
Nå klør det mye mer enn før... osv.." Er det ikke sånn den går..? Det var værst de første dagene. Og spesielt inni myggnettingen. Det er tydelig der de holder hus, alle insektene på rommet mitt. Men det går helt greit, må regne med noen stikk her og der.

Ja, jeg har det fortsatt kjempefint her nede. Jeg har hengt opp advents-stjerna i vinduet, men det er igrunn det nærmeste jeg kommer julestemning. Her er det sikker 30grader og sol. Det blomstrer i alle farger, og mangoen er snart på sitt beste! Ofrer ikke jula en tanke. Kunne like gjerne vært midt i juli for min del. Jeg er jo den typen som liker å pynte juletreet med gull og diamanter, men i år gjør det meg ingen verdens ting å være foruten! Skal jo feire, men det blir nok en annerledes julaften i år. Blir spennende! Jeg har ikke vondt av å få litt nytt perspektiv på jula... Her kan man nesten se for seg Maria og Josef og lille Jesus. For her kommer folk gående milevis fra for å føde. De kommer gående med stav og lange, fargerike kast rundt seg. Ikke alle rekker inn på sykehuset, og ender ferden under et tre i skyggen. Det er som å være i en helt annen tid. Skulle ønske alle kunne få oppleve å se det!!

Jeg jobber på Amani ward. Det er en avd som behandler mennesker med alkohol og rus problematikk. Har vært her før, så jeg vet litt hva det dreier seg om. Men språkbarrieren er der jo, så det er ikke bare enkelt. Men nå er det innlagt flere business menn fra Dar Es Salaam, og de kan heldigvis snakke engelsk. Så det gjør det lettere for meg. Avd blir nå bare drevet av lokale krefter, og det har vist seg at det er blitt litt vanskelig for dem og takle ulike problemstillinger som dukker opp. Men det er jo ikke bare bare for meg å skulle komme å si at vi bør gjøre sånn og sånn....Må ligge litt lavt i starten og mest observere og bli kjent igjen. Så etterhvert kan jeg ytre mine meninger for mer åpne ører...kanskje...

I går var vi på en kjempefin søndagstur i Yeada Chini dalen. Det er en del av Rift Valley som sikkert mange kjenner til. Det var flott vær og vi kjørte med land cruiser nedover og bortover humpete veier. Norske dr Are var sjåfør og med var også en legestudent fra London og to fra Nederland i tillegg til meg. Det er veldig moro å dra på turer, for det er vannvittig flott natur å se. Gleder meg til jeg skal ta småfly, for da har man en enorm utsikt over det flotte landskapet! Nede i dalen er det tze tze fluer, men slapp unna bitt, men de er intense på å komme seg inn i bilen.

Jeg har truffet igjen to av de små barna jeg var med sist. De bor hos Mama Kadogo og har det godt der. Hun er en flott eldre sykepleier som har et veldig stort hjerte ,men liten lommebok. Så nå har jeg fått ordnet det sånn at jeg kan "fjern adoptere" lille Hansi, og hjelpe til med skolepenger å sånn når hun vokser opp. Det er jo veldig koselig!! For da er hun jo litt min allikevel :) Ellers så bygger de opp en ny child care unit på sykehuset. Den skal ta seg av de morløse/foreldreløse barna som er her. Så de pengene som er blitt samlet inn hjemme er gitt til det. Vet at det kommer godt med!! Så nå får de større senger og mer mulighet til å både leke og bevege seg fritt.
Ha en fortsatt fin advents dag hjemme :)

Haydom at last!

Det ble to netter på Scripture Mission. Traff flere norske der. Fint sted og overnatte, hvis noen trenger ly i Arusha... Fikk noen gode barne-venner der som stod utenfor rommet mitt fra kl 07.30 og ropte på meg om vi skulle ut å leke....
Tok sin tid å få tak i transport fra Arusha, men tilslutt så fikk jeg haik med Dr Isaki som vel er den øverste lederen på sykehuset etter Øystein Evjen Olsen. Han skulle komme og hente meg i åtte- halv ni tida om morgenen, og ti over ett var vi på vei... :) Da var både hans kone, barn pluss to sjåfører fra Haydom med. Så vi presset oss inn i bilen alle mann. Jeg har aldri vært bilinteressert, men jeg må si at Land Cruisere er tøffe biler!! Vi kjørte gjennom vann og grøfter høye som bare det. Kan liksom ikke huske at Mazdaen min var like sterk i oppoverbakkene... Turen er ganske lang, men det er utrolig fin natur så det er mye å se på. Men det er jo litt spesielt å være sammen med noen så lenge og si så lite. Vi spiste lunch etter noen timer, og det hele ble litt vittig. Opplevde at de ikke var spesielt interesserte i å bli kjent, ingen spørsmål ble stilt, og jeg vrei hjernen rundt både to og tre ganger for å finne på noe å si. Så nå vet jeg veldig godt hvordan en utlending må føle seg sammen med bare nordmenn. En nyttig erfaring. Så, snakk med dem, er min konklusjon!! Men fram kom vi, da var klokka nesten syv. Fikk en veldig god følelse da vi kjørte inn porten på Haydom. Godt å være tilbake! Ordnet meg så et rom på gjestehuset, veldig ok.
I dag måtte jeg introdusere meg i Sala. Det er der alle ansatte møtes på kl 08 til en andakt, informasjon og undervisning. Etter det måtte jeg rundt å kikke litt og hilse på. Måtte jo inn og se til de morløse. Ingen av mine gamle var der, men jeg fikk høre at Mama Kadogo ( en eldre spl) har adoptert lille Hansi og Abubakari, som jeg ble så glad i. Så de skal hvertfall besøkes jevnt og trutt!! Traff forresten også igjen doktoren jeg satt på med i går, og han leide meg gjennom gangene, så det var tydelig han var fornøyd med kjøreturen likevel :)
Kua ble slakta i dag morges så vi har spist god kjøtt-lunch. Og det vanker vel gjerne en blingse til i kveld til middag også. Det er noen nordmenn her. Men endel av dem skal reise hjem før jul, og andre igjen får besøk fra norge. I januar kommer endel jeg kjenner fra sist gang jeg var her, så det blir litt koselig. Så sånn er ståa. Nettet her er treigt, så bilder blir vanskelig å laste ned. Men uansett, - jeg trives veldig bra. Blir gøy å begynne å jobbe. Men man får alltid et par dager å lande på når man kommer her. Kan være godt. Må også begynne høydetreninga snart, tenker jeg. Aktiv som jeg er..... :)

Framme!

Ja, nå er jeg i Afrika. Turen ned gikk veldig fint. Jeg var så heldig å ta følge med min bror Ole Asbjørn som skulle ned i forb med jobben sin. Det er en utrolig spesiell oppplevelse å gå ut av flyet i Afrika. Den spesielle lukten og luften som er her må bare oppleves. Det var snø og sludd da vi dro fra"byen" og da vi gikk av flyet var det 27 grader. Like it!!
Vi landet om kvelden på Kilimanjaro airport, så vi rakk bare å pakke oss inn på hotellet og ut å spise utrolig god indisk grillmat. I går var jeg med Ole og to av hans studenter rundtomkring i byen, hjemme hos dem og ute på "livet". Veldig hyggelig. I dag dro han videre til Uganda, mens jeg ble igjen her i Arusha. Har pakket meg opp til Scriputre Mission og skal overnatte her. Vet ikke hvor lenge jeg blir. Ønsker å opp til Haydom fortest mulig i grunn. Så 1.pri nå er å få tak i skyss opp dit. Jeg får stille meg opp langs veien i tussmørke og haike, og se hva som skjer. Greit å gjøre det billig....