Hei igjen...

Det lakker og lir mot slutten for meg her i Haydom. Det er ikke med lett hjerte jeg tenker på det!! Tårene sitter allerede løst. Jeg drar hjem neste uke, på min bursdag 5.mars. Da har jeg vært her tre mnd. Det har gått veldig fort..... Kunne gjerne vært tre til!! Det får bli neste gang. For neste gang blir det, det vet jeg!! Tok meg en liten ferie forrige uke. Herlig med salt sjø, 27 grader i vannet, sol og mat!! Vannvittig deilige dager!!!!!

Livet på Amani ward er litt ustrukturert akkurat nå. Den gruppen som er der er ikke helt velfungerende. Det er mye relapsing, tull og tøys. Men sånn er det jo med rus... Det er jo ikke akkurat enkelt.
Men jeg har det veldig veldig bra. Kan ikke si at jeg savner noe hjemme. Eller jo, jeg tenker på taco av og til... Men foruten det trives jeg veldig bra. Jeg har fått mange lokale venner. Og vi har mye gøy! Er endel oppe i landsbyen på kveldene. Spiser "chips y maiay", coco og spiller biljard på de lokale bulene sammen med venner. Nå er det veldig mange nye besøkende/gjester på Haydom, og de jeg har vært mest sammen med fra Norge og Holland har dratt hjem, så jeg er derfor mest sammen med de lokale. Jeg liker ikke "mure" meg inne på området bare med norske. Lærer mye av å "lufte" seg litt. Både språk, kultur, humor og opplevelser man ikke kan få sammen med nordmennene. (Tollef..nå skal du IKKE kommentere noe som helst!!!! :)
I kveld f.eks, skal jeg opp i byen på en ute- "restaurant" og grille medbrakte pølser fra Arusha!! Det kommer til å bli fest i gata! :)

Misunnelig??

Uforglemmelig opplevelse i bushen

Torsdag kveld i 22 tida ble jeg med ambulansen ut til Basoto.Ca 30/40 min kjoering fra Haydom. Vi skulle ut og hente en mama som skulle ha barn. Naar de skal hente en mama er det alltid i tillegg til sjaaforen med et personale fra maternity ward. Saa det var oss tre paa tur. Da vi kom fram var jeg den foerste som gikk inn stien til jordhytta. Jeg hadde lys paa mobilen, ellers er det umulig aa se noe framfor seg. Jeg boyede meg og gikk inn i den trange hytta som var helt moerk. I et rom innforbi satt kvinnen paa huk. Baalet brant ved siden av henne. To andre kvinner satt rundt henne og gav henne groet for aa drikke. Foran henne laa en bitte liten baby. Den roerte seg ikke og den var helt klart for tidlig foedt. Men den var helt perfekt og helt ferdig utviklet. Jeg fikk hore at hun var mellom 5/6mnd gravid. Hun visste at hun skulle ha tvillinger, men den neste babyen kom ikke ut. Hun hjelpepleieren som var med hjalp til aa forloese den doede babyen, jeg lyste med lykta. Babyen beveget plutselig paa seg, men vi visste at den ikke hadde sjanse for aa overleve... Jeg stoettet kvinnen ut i ambulanden. Jeg gikk paa sandaler og det rant blod paa meg. Men vi fikk henne inn, og lagt henne ned, og begynte aa kjoere tilbake. Etter en stund foedte hun ogsaa den andre babyen i bilen. Den var ogsaa doed. Kvinnen gav ikke fra seg en lyd. Hun graat heller ikke. Hun hadde mistet tre barn fraa foer. Man skjoenner at de har et annet forhold til liv og doed her. De er kanskje noedt til aa ha det for aa klare aa overleve....
Jeg kommer aldri til aa glemme den opplevelsen saa lenge jeg lever. Bildet er brent inn paa netthinna.

Regntid

Det er regntid nå. Men det har vært harde kår for folket her på Haydom. Det har vært veldig tørt. Så det er sendt opp mange bønner til Vår Far om regn. Og nå mot slutten av januar er bønnene hørt. Det regner stortsett en skur hver dag. Og her snakker vi SKIKKELIG regn. Det er som om alle sluser og kraner blir skrudd på fullt. Med regnet har det også blitt litt kaldere. Så fra 30 deilige grader er det nå nede i 19-20 grader. Men dagene varierer. Skal ikke klage. Regn er liv eller død her, så da gjør det ikke så mye om jeg ikke blir så brun.... Men regnet skaper endel problemer. Veiene kollapser. Det er nå jeg virkelig skjønner nødvendigheten av landcruiserene og 4hjuls trekk!

Haydom venner

Oppdatering!

Lenge siden sist!! Litt pga nettproblemer, jeg skylder hvertfall på det... Siste kapittel endte med Arusha tur. Det var en veldig fin tur. Deilig å få luftet seg litt. Vi fikk i oss god mat, og vi hadde en flott fredag på besøk hos en mann som bor like ved Kilimanjaro. Legger inn et bilde av toppen, som skimtes i det fjerne. Jeg har ingen tiltrekning til å skulle stresse opp dit. Jeg har nok med å ha sett det fra bunnen. VI fikk sendt Tollef avgårde til Norge, og dagen etter brukte vi til å tusle rundt, ta ut penger, handle litt og vi kjørte hjem utpå lørdags ettermiddagen. VI fikk en punktering underveis, men gutta visste råd, selv om jekken manglet sveiv... De har vært ute en "vinternatt" før. Jeg liker å kjøre. Det er så utrolig mye fint å se. Naturen er helt spesiell. Vi suser forbi en sebraflokk og en masai på sykkel med dobbelt speil og skvettlapp bak.... Mye artig!