Nå er det over....

Ja, nå er jeg hjemme i fedrelandet igjen. Afrika turen er over for denne gang. Det er vemodig. Jeg elsker å reise. Det å få lov å oppleve en annen kultur på innsiden er utrolig bra. Det eksotisike tiltrekker meg veldig. Så overgangen var stor da jeg trødde ut av flyet på kjevik i slaps og 2 grader..

Har hatt flotte opplevelser i Afrika. Mange som jeg aldri kommer til å glemme. En av dem var turen fra Haydom til Arusha på onsdag. Vi hadde med oss to små pasienter på turen, sammen med en mamma og en pappa. Den ene gutten var ca 5 år. Han skulle videre til Dar Es Salaam på sykehus for å bli behandlet for kreft i sjelettet. En nydelig gutt!! Den andre var ca 3 år. Han hadde for ca 2 mnd siden fått en liten hvit prikk i øyet. Denne hadde vokst og vokst og det var nå blitt en enorm svulst som hadde spist opp hele øyet. Svulsten var helt utrolig stor, og det var tøft å se. Men disse to, små tapre guttene gjorde utrolig inntrykk på meg. VI kjørte i 9 timer med den ene av dem. Ikke et knyst. Ikke noe masing om når vi var framme. Men tapre smil og kommentarer. Ja, det er sånn som kommer til å sitte i en stund!!

Det har blitt mange slike opplevelser på denne turen. Mye lærdom og tid til ettertanke. Anbefaler dere alle til å oppleve en annen verden enn den vi lever i, en gang!! Vi er visst ikke verdens navle, likevel....?

Avskjed

Det har vært skikkelig varme dager i det siste. Over 30 grader, varmt og godt, ja! Tenker overgangen blir litt stor til slaps og 2 grader i kr.sand... Jeg har hanglet i tre-fire dager nå. Tok bl.prøver i dag, og det var heldigvis ikke malaria. Men Dr Isaaki mener det er en virus infeksjon. Og han gav meg også antibiotika og smerte stillende. Litt kjipt å kaste bort dagene med å halvsove i senga, men det er jo ikke så mye jeg kan gjøre med det. Men tipper jeg er fin i morga. Svettinga tyder på at det er på vei ut av kroppen nå. Jeg har bare en dag igjen her i Haydom. Så imorra er det rundt til kjentsfolk for å si hadet. Gruer meg til det!! Jeg er forferdelig dårlig på farvel.... Så har jeg og en kompis fått låne en bil og kjører til Arusha tidlig onsdags morgen. Begynner å kunne veien nå. Er femte gangen i byen nå. Så går flyet torsdag kveld. Bye bye Africa for denne gang!!

Må nevne det for dere som er interessert. så har tv3 vært og filmet her i tre uker. Det er en serie som heter "sykehuset" som går på hverdager, og en av legene de følger er her på Haydom nå. Så det kommer til å bli mange serier med innslag fra Haydom de neste ukene.( Bare så det er sagt...jeg har holdt meg pent og pyntelig unna kameraet)


Vil forøvrig anbefale dere å gå inn på Haydom.no og lese litt om stedet. Og hvis noen av dere har noen kroner å avse så vil jeg anbefale dere å gi en gave til sykehuset. De strever forferdelig med økonomien. En annen ting som jeg tenker mye på er at vi hjemme må nødt til å forbedre oss på å spare og å være miljøbevisste. Jeg har jo prøvd å innføre stopp av plastikk drikkeglass på posten der jeg jobber hjemme. Men det viser seg å være veldig vanskelig... Men når jeg ser på forholdene her, så mener jeg at vi sannelig må skjerpe oss!! Her klarer de seg med utrolig lite, og da oppleves det veldig unødvendig at vi skal fråtse og sløse bare fordi vi har råd til det. Her har det foreksempel være mange uker der vi ikke har hatt papir til å skrive ut fra dataen. Og her er faktisk ingen plast drikkeglass eller papp tallerkener å finne. Så det var dagens oppfordring og bønn!!

TIpper jeg ikke får skrevet noe mer på bloggen før jeg er hjemme igjen. Så dere får ha takk for følge!! :)

Hei igjen...

Det lakker og lir mot slutten for meg her i Haydom. Det er ikke med lett hjerte jeg tenker på det!! Tårene sitter allerede løst. Jeg drar hjem neste uke, på min bursdag 5.mars. Da har jeg vært her tre mnd. Det har gått veldig fort..... Kunne gjerne vært tre til!! Det får bli neste gang. For neste gang blir det, det vet jeg!! Tok meg en liten ferie forrige uke. Herlig med salt sjø, 27 grader i vannet, sol og mat!! Vannvittig deilige dager!!!!!

Livet på Amani ward er litt ustrukturert akkurat nå. Den gruppen som er der er ikke helt velfungerende. Det er mye relapsing, tull og tøys. Men sånn er det jo med rus... Det er jo ikke akkurat enkelt.
Men jeg har det veldig veldig bra. Kan ikke si at jeg savner noe hjemme. Eller jo, jeg tenker på taco av og til... Men foruten det trives jeg veldig bra. Jeg har fått mange lokale venner. Og vi har mye gøy! Er endel oppe i landsbyen på kveldene. Spiser "chips y maiay", coco og spiller biljard på de lokale bulene sammen med venner. Nå er det veldig mange nye besøkende/gjester på Haydom, og de jeg har vært mest sammen med fra Norge og Holland har dratt hjem, så jeg er derfor mest sammen med de lokale. Jeg liker ikke "mure" meg inne på området bare med norske. Lærer mye av å "lufte" seg litt. Både språk, kultur, humor og opplevelser man ikke kan få sammen med nordmennene. (Tollef..nå skal du IKKE kommentere noe som helst!!!! :)
I kveld f.eks, skal jeg opp i byen på en ute- "restaurant" og grille medbrakte pølser fra Arusha!! Det kommer til å bli fest i gata! :)

Misunnelig??

Uforglemmelig opplevelse i bushen

Torsdag kveld i 22 tida ble jeg med ambulansen ut til Basoto.Ca 30/40 min kjoering fra Haydom. Vi skulle ut og hente en mama som skulle ha barn. Naar de skal hente en mama er det alltid i tillegg til sjaaforen med et personale fra maternity ward. Saa det var oss tre paa tur. Da vi kom fram var jeg den foerste som gikk inn stien til jordhytta. Jeg hadde lys paa mobilen, ellers er det umulig aa se noe framfor seg. Jeg boyede meg og gikk inn i den trange hytta som var helt moerk. I et rom innforbi satt kvinnen paa huk. Baalet brant ved siden av henne. To andre kvinner satt rundt henne og gav henne groet for aa drikke. Foran henne laa en bitte liten baby. Den roerte seg ikke og den var helt klart for tidlig foedt. Men den var helt perfekt og helt ferdig utviklet. Jeg fikk hore at hun var mellom 5/6mnd gravid. Hun visste at hun skulle ha tvillinger, men den neste babyen kom ikke ut. Hun hjelpepleieren som var med hjalp til aa forloese den doede babyen, jeg lyste med lykta. Babyen beveget plutselig paa seg, men vi visste at den ikke hadde sjanse for aa overleve... Jeg stoettet kvinnen ut i ambulanden. Jeg gikk paa sandaler og det rant blod paa meg. Men vi fikk henne inn, og lagt henne ned, og begynte aa kjoere tilbake. Etter en stund foedte hun ogsaa den andre babyen i bilen. Den var ogsaa doed. Kvinnen gav ikke fra seg en lyd. Hun graat heller ikke. Hun hadde mistet tre barn fraa foer. Man skjoenner at de har et annet forhold til liv og doed her. De er kanskje noedt til aa ha det for aa klare aa overleve....
Jeg kommer aldri til aa glemme den opplevelsen saa lenge jeg lever. Bildet er brent inn paa netthinna.

Regntid

Det er regntid nå. Men det har vært harde kår for folket her på Haydom. Det har vært veldig tørt. Så det er sendt opp mange bønner til Vår Far om regn. Og nå mot slutten av januar er bønnene hørt. Det regner stortsett en skur hver dag. Og her snakker vi SKIKKELIG regn. Det er som om alle sluser og kraner blir skrudd på fullt. Med regnet har det også blitt litt kaldere. Så fra 30 deilige grader er det nå nede i 19-20 grader. Men dagene varierer. Skal ikke klage. Regn er liv eller død her, så da gjør det ikke så mye om jeg ikke blir så brun.... Men regnet skaper endel problemer. Veiene kollapser. Det er nå jeg virkelig skjønner nødvendigheten av landcruiserene og 4hjuls trekk!

Haydom venner