søndag 8. mars 2009

Nå er det over....



Ja, nå er jeg hjemme i fedrelandet igjen. Afrika turen er over for denne gang. Det er vemodig. Jeg elsker å reise. Det å få lov å oppleve en annen kultur på innsiden er utrolig bra. Det eksotisike tiltrekker meg veldig. Så overgangen var stor da jeg trødde ut av flyet på kjevik i slaps og 2 grader..

Har hatt flotte opplevelser i Afrika. Mange som jeg aldri kommer til å glemme. En av dem var turen fra Haydom til Arusha på onsdag. Vi hadde med oss to små pasienter på turen, sammen med en mamma og en pappa. Den ene gutten var ca 5 år. Han skulle videre til Dar Es Salaam på sykehus for å bli behandlet for kreft i sjelettet. En nydelig gutt!! Den andre var ca 3 år. Han hadde for ca 2 mnd siden fått en liten hvit prikk i øyet. Denne hadde vokst og vokst og det var nå blitt en enorm svulst som hadde spist opp hele øyet. Svulsten var helt utrolig stor, og det var tøft å se. Men disse to, små tapre guttene gjorde utrolig inntrykk på meg. VI kjørte i 9 timer med den ene av dem. Ikke et knyst. Ikke noe masing om når vi var framme. Men tapre smil og kommentarer. Ja, det er sånn som kommer til å sitte i en stund!!

Det har blitt mange slike opplevelser på denne turen. Mye lærdom og tid til ettertanke. Anbefaler dere alle til å oppleve en annen verden enn den vi lever i, en gang!! Vi er visst ikke verdens navle, likevel....?

1 kommentar:

Bodil Bø Våga sa...

Kjære Elisabeth!
Tusen, tusen takk for alle kjekke kommentarar på bloggen vår - det er alltid like kjekt å høyre frå deg!

Du, eg hadde litt lyst å sende deg ei privat melding som sikkert ikkje alle har interesse av å lese - har du nokon email du brukar flittig;)? Eg kjem jo ikkje inn på facebook herifrå... Eg var diverre ikkje i Arusha i veka som var, men i Babati, og nettet var nede så eg fekk ikkje sjekka facebook der heller... Men neste helg er det shopping i Arusha, så då skal det bli facebook så det held!

Me saknar deg her nede - det skal du vite! Du, Magne og Karl Otto var liksom fast inventar for oss sidan de kom medan me var nye, og det er ikkje heilt det same med dei som kjem no då, veit du;)

Livet her nede er bra, men litt hektisk akkuart no. Men dette skal eg skrive meir om i mailen... he he. Me snakkast snart!

Klem frå Bodil