onsdag 14. januar 2009

Ambulanse-teamet!

Ja, da kan jeg vel nesten si at jeg er blitt en del av ambulansetjenesten her på Haydom.... Har vært med på flere utrykninger og det er bare en utrolig opplevelse. Må fortelle om søndagskvelden min her nede. Det er jo egentlig helt umulig å beskrive en opplevelse, men jeg skal gjøre så godt jeg kan... For meg var det hvertfall utrolig flott! Ble først med Adam og skulle hente en dame som skulle føde. Men hun hadde alt født da vi kom frem. Det er spesielt og komme frem til en jordhytte der man må bøye seg for å komme inn. Helt mørkt inne, og ingenting interiør. Barnet var for tidlig født derfor ble de med i ambulansen tilbake. Traff dem igjen dagen etter og alt så bra ut.
Fortsetter med søndagskvelden... Han fikk beskjed om å hente en pasient nede i Yaeda Chini (i Rift Valley). Vi kjørte da det begynte å bli mørkt. Fullmånen steg opp og afrikahimmelen med milionvis av stjerner lyste opp veien. Det er veldig bratt ned til dalen. Så kjørte vi laaaangt innover veien. Veien ble til sti, og stien forsvant. Vi kjørte gjennom bushen, og folk pekte veien. Plutselig foran billyktene dukker det opp folk med spyd som er på vei hjem etter dagens vandring. De vokter seg for bushens ville dyr. Tilslutt kom vi fram til et jordhus, der hele slekten venter utenfor. Det er fyr på bålet, som er den eneste lyskilden for familien. Rundt huset er det bygget en høy "mur" av akazie buskas, som skjermer dem fra dyrene. Mannen som skal bli med oss er blitt stanget av en okse og har vondt i siden. Vi får ham inn i bilen og tre pårørende blir med oss tilbake. Vi finner nesten ikke tilbake igjen til veien. Det må flere veivisere til. Men de synes det er så vanskelig å vise vei i en bil, for de er bare vant til å gå. Så vi kjører litt fram og tilbake før vi kommer oss i riktig retning. Det tar ca to minutter med kjøring før to av dem begynner å kaste opp. Og de fortsetter helt til vi kommer oss fram til sykehuset. 1.5 timer. De er ikke vant til å sitte i bil. Og i tillegg humper det godt over slettene. Det er bare en helt FANTASTISK opplevelse å se Afrika på denne måten. Det kommer under huden på meg!!
På mandagskvelden dro vi og hentet en 10 år gammel gutt ute ved Basoto. Han var hiv smittet og var blitt dårlig for han hadde ikke medisiner. Det gjør noe med en når en kjører med den lille uskyldige gutten til sykehuset. Mange tanker som går gjennom hodet..: "hva klager jeg egentlig etter..." "så urettferdig verden er..." Gutten er bedre nå når han har fått medisiner. Men han har jo en forferdelig sykdom og en tøff fremtid i møte.
Ja, sånn er livet som ambulansemedarbeider! Ganske så spennende!!

I morgen skal jeg til Arusha. En av de norske skal hjem, så jeg og to-tre lokale kjente skal følge. Fint å få en tur utenfor Haydom. Blir der til lørdag.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Heia! Utrolig gøy å lese om alt du opplever, høres ut som du har det kjempespennende!!! Men jeg er veldig nysgjerrig på hva som skjer på fritida også altså ;) Stå på, og kos deg! Klem Tone

Anonym sa...

Wow, skal si det er lett å stige i gradene der nede. Kanskje dit jeg skal reise med mitt blonde hår (som det er på tide å utnytte seg av...). Jeg føler dette ikke er din siste gang der nede, og jeg kan virkelig tenke meg å komme på besøk ei gang! Virker så utrolig spennende.. Trenger dere kanskje lærere om noen år? ;) Historie er jo et nyttig fag for dem.. eller hva?
Lykke til videre i den Arfikanske bushen :)
Klem Maria.
Mamma hilser og sier at ho er stolt over deg.

Anonym sa...

Du ser ut til å være helt min type. Kan vi snakkes når du kommer hjem?

Frans

Anonym sa...

Du vet det er sånne som deg Hollywood lager filmer om Elisabeth:-)
Gleder meg til å se bildene dine når du kommer hjem.

PS! Pass deg for Frans

Bjarte

Anonym sa...

Kjenner meg litt utrygg på denne Frans.. Men jeg skjønner jo interessen!!

Anonym sa...

Skal si du opplever spennende ting. Men husk å være forsiktig der ute i bushen da. Synest det høres skremmende når dere kjører der ute i mørket langt inne i de indre skoger der ingen skulle tru at nokon kunne bo.. Men Adam høres ut som en trygg mann som fører dere på rette stier.
Haydom er heldig som har deg som medarbeider.
Klem fra Cathrine.

Ps;lurer veldig på hvem denne Frans er.

Anonym sa...

Heisan!

Spennande å lese om det du har opplevd. Litt anna kvardag enn her heime...
Virker som du trivest godt! Det blir spennande å høyre historiene når du kjem heim.

Mvh
Audun

Anonym sa...

Hei hei!
Får vel prøve meg på en fin kommentar her, rekner med alt ant blir sensurert likevel... Var så heldig å få være med til Basoto etter denne ti år gamle HIV-smitta gutten.. Eg har aldri vært så nærme en gutt med sånnen sjukdom.. Det var stille i bilen hele veien tilbake til Haydom.. Man får verkeligt noe å tenke på, det gjør noe med en, eg komme til å huska denne kvelden for alltid...
Siden eg var den norske som skulle hjem vil eg bare takke deg Elisabeth for noen fine stunder ilag.. Savner Haydom...
Men eg kommer til å følge med på det du skriv, og har jo mine kontakter til å sjekke fakta gjennom =)

Hilsen TG

Anonym sa...

Truffet noen av gutta i Arusha eller? Du får ta en tur og se hvordan det går med dem.... Ser jo at alt går bra, strekk strikken så langt det går, det er det ekstreme som er gøy...
Ole Asbjørn og Jakob

Anonym sa...

Heisann.

Jeg venter og venter på nye spennende historier..
Hva er det egentlig du bedriver fritiden med??
Han der Frans er vel ikke så gal at han har tatt flyet ned til deg vel?.. Begynner å lure..

Klem fra Kris.