Uprofesjonell sykepleier..!

Her skryter jeg på meg at jeg er så empatisk og grei med pasientene mine... Jeg må nå krype til korset og si at selv JEG gjør noen mistakes av og til ;)
I går spurte jeg en jeg kjenner, Adam som er ambulansesjåfør, om å få bli med han på utrykning. (siden jeg har blondt hår får jeg selvfølgelig lov til alt jeg spør om...) Vi dro ut sammen med en annen norsk mann som måtte sitte bak i bilen. Sykebil her er selvfølgelig Toyota Landcruiser. Det er ikke så mye annet som kan komme seg fram i bushen og på svært humpete veier. Vi kjørte et godt stykke i flott landskap. Vi skulle hente en malaria pasient. Vi kom fram og hele storfamilien var samlet om den syke 95 år gamle mannen som lå på en seng utenfor jordhuset. Da jeg steg ut av bilen hvisket de "daktari, daktari.." (doktor) De hadde nok høye forventninger til hva jeg skulle utrette. De fikk så den skrale, tynne mannen inn i bilen bak. Pluss tre pårørende.. Så det var rimelig fullt og trangt. Så setter dessverre den uprofesjonnelle delen av meg inn og jeg får rett og slett skikkelig latterkrampe. Det var så komisk og ikke minst uvirkelig situasjon der vi kjører avgårde. Jeg hadde egentlig veldig vondt av den stakkars pasienten, men jeg KLARTE ikke slutte å le. Og plutselig måtte sjåføren stoppe for å for å gå på do midt oppi alt, og det ble jo ikke mindre vittig. Nei, det var virkelig en UVIRKELIG opplevelse. Men neste gang må jeg ta meg sammen. Forventningene de hadde til den norske daktarien falt nok i grus...