Min julegave til sykehuset ble i år en halv liter blod,- gitt i dag! Det er som regel veldig lite blod tilgjengelig, så det er de pårørende som ofte må donere for sitt familiemedlem som trenger blod. Og det er jo endel som ikke har helt rent og godt blod å gi bort heller... Det er mange og tildels store operasjoner som foregår her på sykehuset, så det er viktig at det finnes noe tilgjengelig. Er tidligere blodgiver hjemme, men de vil jo ikke ha mitt blod lenger pga at jeg i flere år på rad har vært i malaria områder. Så det var fint å få ut litt gammelt nå...
Ja, det er veldig mye som foregår her på sykehuset. Det er stort og har ca 400 senger. Skal få lagt ut noen bilder en dag, så kan dere få se hvordan det ser ut her. Jeg er ikke så mye inne på de andre avdelingene, men det hender jeg besøker noen jeg kjenner som er innlagt på medisinsk eller surgical ward. Det er spesielle lukter, og det er trangt om plassen. Det er så mange inn-diagnoser som aldri vil finne sted i Norge. Her er foreksempel en mann som er angrepet av en elefant..
I forhold til psykiatri så ligger disse pasientene på samme avdelinger som de andre. Her regnes epilepsi som en psykiatrisk sykdom, og mange medisineres for det. Flere av disse pasientene har fått anfall hjemme og ramlet i bålet, og har fått fæle brannskader. Det er noen psykoser, og noen suicidale, som har forsøkt å ta livet av seg. Her går det for det meste i at de drikker gift for å skade seg eller dø. Ikke så mye barberblad-kutting som jeg er vant til fra sykehuset hjemme. Det er deprimerte pasienter, men det er ikke så vanlig å drive samtale terapi. Men jeg prøver meg litt på de jeg kjenner på Amani ward. Psykiatri er ennå et felt som er ukjent for mange, men det kan kanskje hjelpe litt at vi prøver å sette litt fokus på det. Det viktigste for meg har blitt å ha fokus på respekt, empati og det å bygge selvtillit hos dem. Så vi har det fint sammen, og jeg blir jo litt glad i de. Vet jammen ikke om det er uprofesjonelt, men det kan hvertfall ikke skade!!
Nå har jeg alt vært i Afrika en mnd. Tida flyr når man har det greit! Feiret nyttår med kaker hos Olsens og så i kirken. Da klokka ble 00.00 var det vill applaus og dansingen begynte (i kirken). Jeg kastet alle norske hemninger selv og ble med i dansen. Gøy!
Det som var litt kjipt var at tre av pasientene "mine" stakk fra avdelingen om natten og drakk seg sørpe fulle. De angrende synderene kom tilbake på morgenkvisten. I dag har vi hold på fra 09-17.30 med møter og samtaler. Det endte med en utskrivelse og to advarsler. Det er ikke lett!!! Så det var ikke alle som fikk en like grei start på det nye året... Men sånn er livet. Man må jo stå for sine valg!
3 kommentarer:
Hei på deg igjen. Nå forsøker jeg igjen.
Du er sprek som har gitt alt det blodet. Jeg ber om at ikke DU skal få bruk for det igjen..
Har du startet på søknadene om å få de små barna hjem?? Du hsr jo snart vært der halve tiden..
Nå håper jeg det ordner seg med bloggen din, slik at du får litt flere responser fra venner og fam.. Kom igjen, venner til Lis!!!
Vel, fortsett å stå på, lillesøster. Kjempeglad i deg.
Ps. Det ble litt lite å skrive om, siden du har gitt meg skriveforbud om ditt og datt :):):).... Nitsirk
Her snakker vi om jenta som virkelig gir alt. Ikke bare alt for Norge, men alt for Afrika også:-) Hvor skal dette ende??
Tenk om hun en dag finner en mann, HAN får det greit han:-)))
Bjarte
Hei Elisabeth =)
Kjekt å bli kjent med deg på Haydom. Det er jo litt vanskelig å la vær å kommentere det du skriv når min oppfattelse av det som skjedde er så utrolig forskjellig... "kastet alle norske hemninger og ble med i dansen" ??? Den dansinga di har eg festa på film - et perfekt eksempel på stiff norwegian syndrom... =)
Men gøy var det... =) =)
Hilsen TG
Legg inn en kommentar